Tilbake til hverdagen...

Jeg har lenge tenkt på hvordan jeg skulle avslutte denne bloggen...
Hva jeg skal oppsummere med og hva jeg skal si har vært det beste.

DET ER IKKE ENKELT ! Hverken å avslutte eller oppsummere.
De tre ukene jeg hadde i Genève er noe av det flotteste jeg har opplevd. Både faglig, sosialt og personlig. Jeg lærte enormt mye, jeg opplevde mye og jeg sitter igjen med tanker og nyvunnen kunnskap som jeg tror både har og kommer til å endre hvem jeg er.

Jeg unner alle som har et engasjement for både nasjonal fagofreningspolitikk og internasjonal politikk å oppleve det samme som meg. Det å utvide horisontene både hva gjelder andres nasjonale utfordringer og det å forsøke å se sammenhengen i internasjonal politikk tror jeg er med på å forsterke evnen til å se helhet og akkurat det kan man dra ned til hvilket nivå som helst. Man trenger ikke jobbe internasjonalt for å ta ibruk samarbeidsmekanismer man ser virke internasjonalt. Av og til kan man vel føle at som representant for arbeidstakerne så er man like uenig med arbeidsgiver som det man opplevde i de store saler i FN. Men det finnes løsninger, det finnes muligheter- ALT GÅR :)
Jeg ble imponert over løsningsvilljen jeg opplevde- jeg håper å dra med meg akkurat den erfaringen mest-

Alle som har fått lyst å oppleve det samme, allt som tenker dette kan være noe for meg-
ikke nøl med å ta kontakt- jeg formidler gjerne flere opplevelser og tanker jeg har etter disse ukene.

Jeg er ihvertfall superglad for at en fantastisk organisasjonssjef i PF sa til meg da jeg nølte med å søke- Prøv Unn ! Dette passer deg-
Jeg skylder han en fantastisk gave for å ha overtalt meg til å søke og dermed oppleve noe at det beste i mitt liv :)

Takk til alle som har fulgt meg- takk til alle som har kommet med tilbakemeldinger og takk for at det finnes så mange gode av dere :)

unnalma

Åååå for en helg... :)

Det har vært en travel, men lat helg...så bloggen har vært nedprioritert. Men nå er vi tilbake i lille vakre bedagelige Rolle utenfor Genève og har falt inn i en nedstresset modus der hovedoppgaven nå er å skrive ferdig grupperapporten og fremføre denne muntlig på onsdag.

Men altså helgen-
Fredag var siste dag i FN og ILO og jeg må innrømme det var uventet vemodig å gå ned flaggalleen for siste gang.. kanskje noensinne?
Om kvelden satt vi nok en gang i bakhagen på hotellet og sang, kjekat og snuste på en flaske rosè.
Jeg tror aldri i mitt liv jeg har ledd så mye og godt som jeg har disse to ukene :)

Lørdag skulle vi endelig dra til den anbefalte byen Annecy i Frankrike.Johan "resledare" hadde planlagt dette en uke- men oppdaget idet vi skulle gå at bussen ikke gikk 0845, men 0815.. Vi rakk det, og positive som vi er, så selv halvsvette, andpustne og forvirret- innså vi at det er slike ting som lager de gode historiene :)

Men det spilte ingen rolle- vi kom til Annecy- og himmel og hav..for en vakker by ! Ikke selve byen, men gamle byen ! Trange smug, snirklende kanaler, skjeve hus, duftende blomster og uteserveringer som slåss om små fortauskanter og skjeve brostein. Shopping på jentene, frokost i tre runder på guttene. Noen ble sittende i parken, mens andre prøvde badetemperaturen i Lake de Annecy..brevann der og...ihaa..

Selv ikke franskmenn som ikke vet det finnes andre språk enn fransk kunne ødelegge en god middag med maleriomgivelser. Annecy anbefales på det aller varmeste !
Hjemme i Genève ble det jaggu meg en tur på stamstedet Pickwick og deretter test av byens mikrobryggeri. 10-liter var en ny opplevelse..
Søndag ble dedikert total avslapning- sol og bad i parken- og middag på Cafè de Paris- der de bare serverer Entrecote med originalsausen fra restaurantens navn.. Mmmmmmm
Så nisatt vi i hagen på hotellet bare fordi det var den siste gangen vi gjorde det.

Nå er vi kommet til ROlle som sagt, og her skal vi være til fredag- skrive ferdig oppgave, fremføre den for hverandre, følge fotballVM, ta en båttur til Frankrike og passe på å nyte de siste dagene som denne "exceptional group" som vi er..Ingen tør egentlig tenke på torsdagkveld og fredag enda..Vi nekter !

Bloggen nærmer seg også slutten- håper du har likt å følge med, uansett om alt har vært forståelig eller ikke. Er glad for alle tilbakemeldinger jeg har fått- dette er noe jeg aldri har gjort før.

Vi hørs- Alma

FAGFORENING- en kamp på liv og død..

Minst 101 fagforeningsmedlemmer ble drept i 2009.
Av disse var 48 fra Columbia..
Tusenvis er blitt banket opp.
Tusenvis er fengslet.
Tusenvis har mistet jobben fordi de forsøker å organisere seg.
Tusenvis tør ikke si fra om det som skjer..

Tusenvis vil aldri noensinne vite hva rettigheter er..

ILOs konvensjon nummer 87 "Freedom of association and Protection of the right to organise"-
er den konvensjonen det brukes mest tid på på konferansene.
11 av 25 land på "The list of shame" er der fordi de ikke overholder denne konvensjonen. Historiene som blir fortalt er så langt fra egne opplevelser at man ikke kan forestille seg hvordan det er- selv om man virkelig forsøker.

Hvorfor er denne konvensjonen så viktig?
Fordi dersom det ikke er fri organisering så faller hele grunnlaget for denne konferansen bort. Det viktige trepartssamarbeidet vil aldri fungere som det dersom det bare er to parter og den tredje er en truet part som gjør som nummer to vil.
Vi opplever fagforeninger som støtter sine regjeringer og sier at det som blir rapportert om landet ikke stemmer. Når vi spør noen om hvordan det går ann får vi til svar at det er statlige fagforeninger og til og med representanter for regjering som kalles fagforeningsansatte.

Hvem skal si fra om urettferdighet dersom det er de ansvarlige for urettferdigheten som skal si noe om det?
Hvem skal si fra om urettferdighet dersom det er de som må betale for å endre det som skal si noe om det?
Hvem skal si fra om urettferdighet dersom det er som er ansvarlig for å endre den skal si noe om det?

Det skal bli fint å komme hjem til min verden der man som oftes blir hørt på og ikke trenger være redd for å si fra. Jeg skulle ønske flere hadde det sånn.

Jeg håper det for hver eneste konferanse er flere som får det som meg.
Jeg er sikker på at det er det. Jeg er sikker på at dette hjelper.
Keep up the good work brothers and sisters- I do believe !


Og ja - vi sang av full hals i dag- det har aldri funket så bra på øvelsene- og på siste vers var det ikke fritt for at mange av oss fikk både gåshud og klump i halsen når hele salen klappet takten og viste tommelen opp :) Et vers til og jeg hadde stått der som en fontene..
Og da ble det ekstra vemodig da jeg gikk nedover flaggallèen til FN i dag...kanskje for siste gang.. Og når jeg kom på demonstrasjonsplassen nedenfor- og massevis av barn sang og sendte opp ballonger i kampen for å avskaffe barnearbeid.....da måtte jeg finne fram solbrillene og tenke på noe helt annet- som fotballVM eller annet som visstnok startet i dag..

PICKNICK I PARKEN

Det nærmer seg slutten av oppholdet i Genève.. Neste uke er det oppsummering og skriving av oppgave i Rolle utenfor Genève. Vi avslutter der vi startet, og selv om det betyr at det nærmer seg slutten så gleder jeg meg til å komme ut til Rolle igjen. Jeg liker Genève utrolig godt- trives i byfølelsen, atmosfæren og det å alltid være på vei til noe- men Rolle er bare så hærlig sjarmerende at jeg tror alle gleder seg til det :)

Dagen i dag har vært litt hit og dit med forelesninger og eget grupparbeid- man merker at det nærmer seg det å skulle presentere det man er her for å finne ut av. Det som er så frustrerende er derimot at jo mer jeg forsøker å finne ut av, jo mer vil jeg finne ut, og jo mer vil jeg skrive om og jo enda mer må jeg finne ut !! Det er som en evig runddans i kunnskap og tanker som bare svirrer rundt meg i kort nok avstand til at jeg kan finne ut av det...om jeg bare rekker... Skjønner forvirringen eller?? Og akkurat handler det mest om å klare å lage en rapport som er kort nok til at noen skal ha lyst å lese den..

Vi har avsluttet dagen med en ny picknick i parken- rundt 20 gode venner, ost,kjeks, frukt, vin og gitar- bad i godkaldt Genèvevann og engasjerte diskusjoner om det nordiske språk. Livet kunne vært verre :)

I morgen skal vi synge for hele "Workers Group" klokka 0900... Det vil da si alle som er delegater fra arbeidtagersiden fra alle ILO-medlemslandene.. Det er visstnok en tradisjon at Genèveskolen gjør det- men jeg vet rektor er bekymret og jeg skjønner han..Vi har valgt en sang fra "Les Miserables" som ingen kunne fra før- og jeg tror jeg desverre kan si at selv etter to kvelders øving så kan flertallet av oss den fortsatt ikke..
Det er igrunnen greit at det da er vår siste dag her på konferansen :)

Rapport, men ikke lydklipp vil komme etterhvert..


Alma

BARNEARBEID OG KENYANSK POLITI

Noen dager er fulle av inntrykk..
I går var en slik dag.
Først nye møter i applikasjonskomiteen hvor Costa Rica og Egypt måtte svare for hvorfor de ikke går med på kollektive avtaler eller muligheten til å streike. De som forsøker seg på en streik blir arrestert, fengslet og mister jobben.

Deretter hadde jeg og Åshild fra UNIO og et par damer fra LO et møte med en delegat fra Kenyas fagforening COTU som best kan sammenlignes med LO her hjemme. COTU ønsker å få organisere politiet i Kenya, men får ikke lov av styresmaktene. Nå har de en sak oppe i høyesterett og ønsker å legge frem hvordan politiet er fagorganisert i andre land. De har vært i Sør-Afrika og ønsker også å se på et vest-europeisk land og da ble Norge anbefalt av ILO fordi vi tydeligvis har et rykte om å ha en sterk og god politifagforening ! Det er jo ganske så fint å høre :)

Så nå er vi i gang med å planlegge at de skal få besøke oss her i Norge og se på både hvordan styresmakter og rettsapparatet jobber- samt besøke både politiet og PF og se hvordan vi jobber. De var ihvertfall veldig imponert over det vi presenterte fra PF denne gangen. Spennende. Og utrolig artig dersom vi kan være med å få dannet en søsterforening i Kenya !

Vi hadde deretter foredrag både om hvordan ILO jobber mot diskriminering av kjønn og deretter om IPEC- som er et program som jobber for å avskaffe barnearbeid.
Det er store og uforståelige tall som presenteres- og det skal ikke mange bilder eller ekspempler til før man nok en gang skjønner hvor priviligerte vi er oppe i vårt lille land.
Det er anslått at det er rundt 225 millioner barn som blir tvunget til å jobbe i verden i dag. Av de så jobber 115 millioner med såkalt "hazardious work".
60 % av disse jobber i jordbruk- ofte med utstyr og maskiner som er langt unna hva vi tenker med sikkerhet på arbeidsplassen. HMS er et ukjent begrep i de fleste områder i verden..
Av disse barna dør rundt 22 000 barn pr år mens de utfører dette arbeidet..
Det er en norsk småby pr år det...

Og før inntrykkene tok oss helt- måtte vi haste hjem til hotellet og ta på oss det fineste vi hadde med for å gå på middag med de nordiske delegatene som er på konferansen.
En hyggelig og nok en gang opplysende kveld- på vårt bord hadde vi Trine Lise Sundnes fra LONorge til bords- hun sitter i styret i ILO for Norden og etter flere møter med henne så imponerer hun med både mye kunnskap, tydelighet og samtidig den nødvendige følelesesmessige troen på at dette virkelig nytter.
Jeg tror mange tenkte litt på det etter at hun holdt sin tale under middagen...

Nå er det en ny dag og vi har en del forelesninger og annet på programmet. Ting skjer :)

CU
UnnAlma

Nok en spennende, lang og varm dag i ILO..

Jeg lærer stadig noe nytt:)
I dag har vi hatt foredrag om forholdet mellom ILO og EU. Som man kunne sagt det på facebook-språk "EU og ILO er i et forhold, det er komplisert"-
Bare sånn med en gang- i tilfelle noen som virkelig forstår seg på dette leser bloggen- det er mye bra samarbeid og EU jobber godt med å følge opp at ILOs kjernekonvensjoner skal bli implementert og overholdt i land utenfor EU. Det er forholdet til egene medlemsland jeg føler er litt komplisert..
Vi er en ivrig gruppe- og alle som foreleser for oss får kjørt seg og må svare for seg.
Mari fra Finland har fortsatt den beste anklagen da hun ba om et svar fra WTO og kalte svaret "That was a lame excuse.." :)

Så har det vært å fortsette å følge apllikasjonskomiteen og listen over land som ikke gjør som de har lovet. I dag blant annet HviteRussland, Ukraina, Burundi og Canada.
Dette er det aller nærmeste man kommer til en internasjonal arbeidsrettsdomstol. Og siden dette er den eneste FN-organisasjonen som har en trepartsdialog- så er det kun her at arbeidestagernes stemme blir direkte hørt. Her kan man direkte anklage regjeringer for urettemssige fengslinger, drap og trusler og bli lyttet til av en samlet verden. Det er imponerende og jeg må innrømme at jeg føler det hele ganske så mektig.
Når jeg ser rundt meg i denne maurtuen av mennesker, i alle størrelser og farger, fra afrikanske fargerike drakter til konservativ kontorstil (les meg), høre språk man ikke har en aning om hvor kommer fra og leser navnskilt man ikke har en sjans til å uttale- så er det lov å tenke at dette virkelig utgjør en forskjell. At man er med på noe som hjelper. At rundt meg skapes tanker og ideer om en bedre fremtid.

Og før jeg rekker å bli helt frelst- så kommer det et støtteinnlegg til en regjering- fra et land man vet de er i allianse med, og deretter et land som støtter det samme regimet, og så blir man minnet på at det også handler om å holde seg inne med de rette, vise hvem man støtter og "What`s in it for me..."
Men det minner meg jo om politikk som ikke bestandig er helt ukjent selv i vår lille trygge boble hjemme, og så skjønner jeg at med den rette balansen så er man likevel med på noe som hjelper..

Men det var den dagen - nå skal jeg ned i hagen på hotellet- John Ola har kjøpt en gitar og vi må øve inn en sang som skal synges på delegatmiddagen i morgen og deretter i "Full Workers Group" på fredag... Så kan man jo lure på om det skaper mere fred enn konflikt den dagen :)

So long- takk til alle som følger med og alle hilsninger.
UnnAlma

"LIST OF SHAME"

I dag var dagen da den endelige listen over de som burde skamme seg av land skulle komme. Mye jobb og lobbying har visstnok vært gjort i helgen- de er mye allianser, storpolitikk og viktig å vise hvem man støtter og ikke som teller inn også.
Listen ble lagt fram i stormøtet for arbeidstagergruppen sammen med sterke apeller om at bl.a. arbeidsgiverrgruppen bare snakker vissvass...

Så bars det inn i applikasjonskomiteen- noen som husker hva det er?- hvor man begynte med nummer 1 av land og da rakk man fire i dag og fortsetter resten av uka med de resterende 21.
Der foregår det på den måten at regjeringsrepresentantene først får forklare hvorfor de ikke har fulgt opp konvensjoner, eller fulgt opp at de ikke følges i arbeidslivet- så får arbeidstakerrepresentantene komme med sine anklagelser, og deretter arbeidsgiverne si noe som på en måte er midt mellom anklagelsene og forsvarstalene...
Det høres kanskje ut som mye ord og tørt, men dette er det som er spennende !

Det er interessant å høre hvordan de forskjellige regjeringene reagerer på kritikken, hvordan arbeidstagerne beviser sine anklagelser og hvordan de forskjellige bortforklarer seg. Feks. Usbekistan ble kritisert for at de hvert år tar ut rundt 1,5 millioner barn fra skolen og sender de ut på bomullsmarkene i rundt tre måneder under elendige arbeidsforhold for å plukke bomull til inntekt for staten.
Da er det interessant hvordan noen støtter dette med at det ikke er arbeid- fordi barna får ikke lønn...til at de ikke blir tatt ut fra skolen- fordi det regnes som ferie- til at det hele er en vestlig konspirasjon for å ta over bomullshandelelen. Alt er ikke svart-hvitt, men det er mye å høre mellom ordene her...

Men må innrømme at jeg blir litt svett i ørene av øreklokkene med oversettelser og det er vanskelig å konsentere seg en hel dag..
Så godt med en liten kaffe og muffinspause innimellom :)

I morgen blir det å høre på land som truer, arresterer og henretter fagforeningsledere og medlemmer.. Jeg er glad jeg bor i Norge..

CU
Alma

MONTREAUX

Halloen..

Dagen startet med en plan om slaraffenliv på stranden, men på impuls ble det å hoppe på et tog til Montreaux..
Det er noe eget med å skli gjennom landskap i et tog. Og når togskinnene følger Genèvesjøen med franske alper på den ene siden og åser dekt av vinranker på den andre... Så kan selv en norsk jente med patriotisk forhold til fjell og fjorder la seg overvelde. Innsjøen er farget av brevann og alpene gjemmer seg i skyer..jeg skjønner hvorfor historiske personligheter som er kjent for å tenke med motsatt hjernehalvdel enn gjennomsnittet har latt seg fascinere av dette området.

Vi passerte først Montreaux og dro ut til Chateau de Chillon. Er man "castlecrazy" er dette et must, men jeg synes det var like greit etter å ha løpt gjennom noen krypter og klatret i noen tårn, å nyte en espresso og en nystekt fransk vaffel med utsikt til noe jeg ikke klarer fange på film. Men et vakkert slott var det, men vaffelen var også deilig..

Montreaux kan slåss med mange byer om å skryte av beliggenhet- ingenting å si på det- men dette er et litt snobbested, med Casino, klokkebutikker, Dolcespradende solbrilleungdom og hunder som man er redd for å komme til å trå på. Et lite øyeblikk angret jeg at jeg hadde tatt på sneakers..
Spiste en overpriset ostefondue ved strandpromenaden- og helt ærlig- oppskrytt var den også, men- jeg klager ikke- omgivelsene gjør at jeg tilgir alt. Det må bare nytes.

Nå er det ut å "keka lite mat" med min svenske roomie- hun valgte stranden i dag og er like rød som "en krefta" sier hun...
I morgen starter alvoret igjen- det kommer til å bli en spennende uke :)

UnnAlma

VAKRE GENÈVE

Oj for en dag så langt...
Vi har hatt en flott guidet tur rundt i Genève med en veldig amerikansk og sprudlende dame som boblet over av historiekunnskap, latter og slengkommentarer. Det er bare å innse det- Genève er en nydelig by !
Her kan man vandre langs strandpromenaden ved Genèvesjøen så mange kilometer man bare orker, vandre i trange smug, titte i butikker man bare har råd å vindusshoppe i, nyte vakre parker og hageanlegg og spise en is som smelter før man har fått igjen vekslepengene..
Og rundt en, på omtrent alle kanter, rager flotte franske fjell, med Mount Blanc midt i det hele..
Genève er jo billedlig sett en liten blindtarm ned i Frankrike..

Det er også ganske spesiellt å kjøre rundt i en by som majoriteten av innbyggerne har noe med et internasjonalt selskap å gjøre- en gedigen smeltedigel for engasjement, intensjoner og byråkrati.
Det er mange store bygg med forkortelser på taket her... UN, WTO, WHO, ILO,..internasjonalt værsenter, internasjonalt trademark og patentsenter, internasjonalt tolkesenter, internasjonalt.... Det føles som om man er i et sentrum for store tanker.

Så har vi nytt en ekte bondelunsj på en vakker restaurant på landet..
Med et glass vin til maten og sol på himmelen er det mange som nå har tatt en siesta, det føles som om hele hotellet sover..

Men om kort tid samles vi igjen- til picknick i parken- med mulighet for et bad og nye diskusjoner om gruppeoppgaver, internasjonal- og fagforeningspolitikk på alle nivå. Det med å leve i en boble her nede har jeg skjønt hva innebærer nå.. Det er mulig vi hadde blitt oppfattet som nerdete for en utenforstående som hadde kommet inn, men det spiller ingen rolle- dette er spennende !!

Må løpe- finne noe mat til parken...ha en flott lørdag videre :)

UnnAlma

PROSJEKTOPPGAVEN

Sammen med Jon Ola fra utdanningsforbundet og Patrick, Susanne og Gazal fra Sverige laget vi oss et ambisiøst mål da vi var samlet i vår i Stockholm.
Vi skulle se på om ILO utgjør en forskjell..
Vi har nå skjønt at tre uker går fort og har definert oss inn på å følge den komiteen vi mener er den som har mest mulighet til å påvirke til forandring når intensjonene ikke fungerer- nemlig Applikasjonskomiteen.
Denne blir oppnevent på konferansen og har som oppgave å følge opp en rapport på rundt 900 sider (vår gruppes hellige bok..) om hvilke brudd på konvensjoner som har skjedd det siste året..
Utfra alle disse bruddene velges de 25 verste landene (the list of shame) . Som det meste ellers i ILO skjer dette i trepartssamarbeidet.
På møter i arbeidstagergruppen skjønner vi at her er det mye storpolitikk..

Men bare så det er sagt, også de nordiske land er inne i rapporten.. Feks brudd på streikerett, overtidsbetaling, nattarbeid- og for medlemmer av PF -vår kjente "forskrift" fra i fjor var lenge jobbet med av advokater for å se om den skulle sendes inn til ILO som brudd på forhandlingsretten.

Denne listen blir endelig vedtatt på mandag og da begynner det interessante. Når landenes regjering må stå til rette og svare for seg i plenum. Det kan bli spennende- er det rart jeg gleder meg :)
Vi håper ihverttfall å finne at ting skjer, at land som må stå til rette endrer noe, at de som har stått til rette flere år på rad har hatt en utvikling og at dette enorme multilaterale samarbeidet har noe for seg.
Vår konklusjon på dette kommer om et par uker-

Unn Alma

LITT HISTORIE.

ILO ble dannet i 1919 som en del av Versailletraktaten etter 1.verdenskrig. Dette med bakgrunn i troen på at varig fred bare kan oppnås dersom det er sosial rettferdighet.
I 1946 ble ILO den første spesialiserte organisasjon under nyopprettede FN.
ILO fikk fredsprisen i 1969.

Etter andre verdenskrig har antallet medlemsland økt betraktelig.
ILO tilbyr kunnskap og kompetanse til regjeringer, arbeidstagere og arbeidsgivere over hele verden.

Under ILO-konferansen er flere komiteer i arbeid med å følge opp gamle konvensjoner, samt jobbe for å skap nye som alle medlemslandene skal tilslutte seg.
Eksempler på komiteer er "Decent work"- "Domestic workers"- "Child Labour" m.fl.
Konvensjoner er internasjonale overenstemmelser innenfor det spesifikke feltet som trepartsamarbeidet blir enige om og tilslutter seg. Når konferansen er ferdig begynner jobben med å få dette inn i alle landenes lovverk og at det skal overholdes.

Som sagt- www.ilo.org

Jeg ser på ILO som en organisasjon som jobber for mye av det samme internasjonalt som vi gjør i fagforeninger på nasjonalt nivå. Sosial rettferdighet, trygghet i jobben, riktig lønn, mot diskrimering av alle slag og retten til organisering og retten til en jobb. Selvfølgelig kan man ikke sammenligne utfordringene, men måten å jobbe på- med samhandling, sosial dialog og trepartsamarbeidet er fenomener som for oss i Norge absolutt ikke er ukjente :)

Vi høres videre.

UnnAlma

Siden jeg er litt sent ute..

I går var det åpning på konferansen- og hele den store FN-salen var fylt av representanter fra nesten alle ILO-land og jeg tenkte at her har man jo virkelig muligheten til å få frem et standpunkt.. Dette er verdens største multilaterale regelbundne møtested...
Så noen tenkte vel akkurat det- så midt under åpningen entret noen delegater scenen og markerte sitt standpunkt om at Iran må ut av ILO.. Dette på anklagelser om tortur, fengsling og drap på fagforeningsledere og medlemmer. Norges utfordringer kan noen ganger virke litt små..
Unødvendig å si at disse delgatene ble vist ut av møtesalen, men de fikk en del applaus og mente nok det var verdt det.

Det er uansett interessant å være tilstede sammen med rundt 7000 representanter fra så mange land, fra både regjering, arbeidstakere og arbeidsgivere og vite at alle har en mening, et ønske og en tanke med hvorfor de er her.

Jeg kommer tilbake med hva gruppa jeg er deltager i har som prosjektoppgave og hva jeg håper å finne ut av, samt evt viderebringe til de som lurer når jeg kommer hjem :)
Nå er det nemlig gruppejobbing i hagen på hotellet...
Vi skal forsøke å bli enig om hvilke land og konvensjoner vi har tenkt å intervjue representantene fra de landene om..
Med tre svensker og to norske på gruppe skulle man tro vi etterhevrt finner ut av det !

UnnAlma

Live from Genève

Heisann interesserte :)

I vinter fikk jeg beskjed om at jeg var plukket ut som UNIOs første deltager på Den Nordiske Folkehøgskolen i Genève. Nysgjerrig, glad og fornøyd har jeg brukt noe av våren til å sette meg inn i hva dette innebærer.

Jeg er her for å følge ILO - International Labour Organisation- som er FNs underorgan for det internasjonale arbeidsliv. Det flotte med ILO er at det er FNs eneste trepartsorganisasjon slik atdet er både representanter for regjering, arbeidsgiver og arbeidstakerne som er med.
Det er 192 medlemsland i ILO og nå er jeg her nede for å følge den internasjonale konferansen som de arrangerer for sine medlemsland en gang i året.

For de som vil lese litt mer om hva det handler om så kan de gå inn på www.ilo.org - denne siden oppdateres daglig og det skjer mye spennende her nede.

Akkurat nå skal jeg overvære et møte i applikasjonskomiteen der trepartsamarbeidet skal bli enige om en liste over de land som er dårligst til å følge opp ILOs konvensjoner om arbeidsliv. "The list of shame..."

Mere oppfølginger vil komme- dette er spennende dager.

Nå banker "The chairman" i bordet- på med øreklokkene og følge med...

Unn Alma Skatvold