Nok en spennende, lang og varm dag i ILO..

Jeg lærer stadig noe nytt:)
I dag har vi hatt foredrag om forholdet mellom ILO og EU. Som man kunne sagt det på facebook-språk "EU og ILO er i et forhold, det er komplisert"-
Bare sånn med en gang- i tilfelle noen som virkelig forstår seg på dette leser bloggen- det er mye bra samarbeid og EU jobber godt med å følge opp at ILOs kjernekonvensjoner skal bli implementert og overholdt i land utenfor EU. Det er forholdet til egene medlemsland jeg føler er litt komplisert..
Vi er en ivrig gruppe- og alle som foreleser for oss får kjørt seg og må svare for seg.
Mari fra Finland har fortsatt den beste anklagen da hun ba om et svar fra WTO og kalte svaret "That was a lame excuse.." :)

Så har det vært å fortsette å følge apllikasjonskomiteen og listen over land som ikke gjør som de har lovet. I dag blant annet HviteRussland, Ukraina, Burundi og Canada.
Dette er det aller nærmeste man kommer til en internasjonal arbeidsrettsdomstol. Og siden dette er den eneste FN-organisasjonen som har en trepartsdialog- så er det kun her at arbeidestagernes stemme blir direkte hørt. Her kan man direkte anklage regjeringer for urettemssige fengslinger, drap og trusler og bli lyttet til av en samlet verden. Det er imponerende og jeg må innrømme at jeg føler det hele ganske så mektig.
Når jeg ser rundt meg i denne maurtuen av mennesker, i alle størrelser og farger, fra afrikanske fargerike drakter til konservativ kontorstil (les meg), høre språk man ikke har en aning om hvor kommer fra og leser navnskilt man ikke har en sjans til å uttale- så er det lov å tenke at dette virkelig utgjør en forskjell. At man er med på noe som hjelper. At rundt meg skapes tanker og ideer om en bedre fremtid.

Og før jeg rekker å bli helt frelst- så kommer det et støtteinnlegg til en regjering- fra et land man vet de er i allianse med, og deretter et land som støtter det samme regimet, og så blir man minnet på at det også handler om å holde seg inne med de rette, vise hvem man støtter og "What`s in it for me..."
Men det minner meg jo om politikk som ikke bestandig er helt ukjent selv i vår lille trygge boble hjemme, og så skjønner jeg at med den rette balansen så er man likevel med på noe som hjelper..

Men det var den dagen - nå skal jeg ned i hagen på hotellet- John Ola har kjøpt en gitar og vi må øve inn en sang som skal synges på delegatmiddagen i morgen og deretter i "Full Workers Group" på fredag... Så kan man jo lure på om det skaper mere fred enn konflikt den dagen :)

So long- takk til alle som følger med og alle hilsninger.
UnnAlma