fredag 11. juni 2010

FAGFORENING- en kamp på liv og død..

Minst 101 fagforeningsmedlemmer ble drept i 2009.
Av disse var 48 fra Columbia..
Tusenvis er blitt banket opp.
Tusenvis er fengslet.
Tusenvis har mistet jobben fordi de forsøker å organisere seg.
Tusenvis tør ikke si fra om det som skjer..

Tusenvis vil aldri noensinne vite hva rettigheter er..

ILOs konvensjon nummer 87 "Freedom of association and Protection of the right to organise"-
er den konvensjonen det brukes mest tid på på konferansene.
11 av 25 land på "The list of shame" er der fordi de ikke overholder denne konvensjonen. Historiene som blir fortalt er så langt fra egne opplevelser at man ikke kan forestille seg hvordan det er- selv om man virkelig forsøker.

Hvorfor er denne konvensjonen så viktig?
Fordi dersom det ikke er fri organisering så faller hele grunnlaget for denne konferansen bort. Det viktige trepartssamarbeidet vil aldri fungere som det dersom det bare er to parter og den tredje er en truet part som gjør som nummer to vil.
Vi opplever fagforeninger som støtter sine regjeringer og sier at det som blir rapportert om landet ikke stemmer. Når vi spør noen om hvordan det går ann får vi til svar at det er statlige fagforeninger og til og med representanter for regjering som kalles fagforeningsansatte.

Hvem skal si fra om urettferdighet dersom det er de ansvarlige for urettferdigheten som skal si noe om det?
Hvem skal si fra om urettferdighet dersom det er de som må betale for å endre det som skal si noe om det?
Hvem skal si fra om urettferdighet dersom det er som er ansvarlig for å endre den skal si noe om det?

Det skal bli fint å komme hjem til min verden der man som oftes blir hørt på og ikke trenger være redd for å si fra. Jeg skulle ønske flere hadde det sånn.

Jeg håper det for hver eneste konferanse er flere som får det som meg.
Jeg er sikker på at det er det. Jeg er sikker på at dette hjelper.
Keep up the good work brothers and sisters- I do believe !


Og ja - vi sang av full hals i dag- det har aldri funket så bra på øvelsene- og på siste vers var det ikke fritt for at mange av oss fikk både gåshud og klump i halsen når hele salen klappet takten og viste tommelen opp :) Et vers til og jeg hadde stått der som en fontene..
Og da ble det ekstra vemodig da jeg gikk nedover flaggallèen til FN i dag...kanskje for siste gang.. Og når jeg kom på demonstrasjonsplassen nedenfor- og massevis av barn sang og sendte opp ballonger i kampen for å avskaffe barnearbeid.....da måtte jeg finne fram solbrillene og tenke på noe helt annet- som fotballVM eller annet som visstnok startet i dag..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar